Lodding i Rørleggerfaget
Lodding er fortsatt en viktig teknikk i rørleggerfaget og er en del av kompetansemålene innen sanitærteknikk. Ifølge læreplanen skal elevene kunne lodde og føye sammen rør med ulike metoder, samt drøfte hvilke konsekvenser sammenføyingsteknikken har for sluttresultatet.
Hva er Lodding?
Lodding innebærer å binde sammen to eller flere metalldeler ved hjelp av et metallisk tilsetningsmateriale, kjent som loddemetall. Det finnes to hovedmetoder for lodding som jeg vil beskrive her: hardlodding og bløtlodding.
Hardlodding
Hardlodding utføres ved arbeidstemperaturer mellom 450℃ og 800℃. Loddemetallet som brukes er en legering av kobber, sølv og sink i ulike mengdeforhold. Denne metoden krever små fuger (liten klaring), og det karakteristiske ved hardlodding er at det lettflytende loddemetallet suges inn i den trange fugen mellom delene på grunn av kapillarkraften. Dette gir en sterk og holdbar sammenføying.
Hardlodding er spesielt nyttig i situasjoner hvor det er behov for en robust og pålitelig forbindelse. For eksempel brukes hardlodding ofte i industrielle applikasjoner hvor rørene må tåle høyt trykk og temperatur. En annen fordel med hardlodding er at det kan brukes på en rekke forskjellige metaller, noe som gjør det til en allsidig metode.
Bløtlodding
Bløtlodding utføres ved temperaturer under 450℃. Vanligvis brukes en propanbrenner med åpen flamme, men det finnes også elektriske loddebolter på markedet. Loddemetallet flyter inn mellom delene, men forbindelsen blir ikke like sterk som ved hardlodding. Til tross for at bløtlodding gir en svakere sammenføying, er det den mest vanlige metoden på grunn av dens enkelhet og anvendelighet.
Bløtlodding er ideell for mindre krevende applikasjoner hvor styrken på forbindelsen ikke er like kritisk. For eksempel brukes bløtlodding ofte i husholdningsrørleggerarbeid, som å koble sammen vannrør i et hjem. En annen fordel med bløtlodding er at det krever mindre varme, noe som reduserer risikoen for skade på de delene som skal loddes.
Forberedelse og Utførelse av Lodding
Før lodding må overflatene som skal loddes rengjøres for smuss og fett. Dette gjøres med en pussematte som er spesielt laget for dette formålet. Rengjøring er en kritisk del av forberedelsen, da selv små mengder smuss eller fett kan hindre loddemetallet i å binde seg ordentlig til delene.
Deretter dekkes overflaten med flussmiddel. Flussmiddelet smelter når vi varmer opp delen og røret for lodding. Det etser bort oksidet som er til stede og danner en hinne som hindrer luft i å komme til under loddingen. Dette er viktig fordi oksid kan forhindre en god binding mellom loddemetallet og delene.
Når flussmiddelet har smeltet, er grunnmaterialet (røret og delen) tilstrekkelig oppvarmet, og loddingen kan begynne. Tilfør loddestedet litt tinn (ca. like mye som rørdimensjonen). Det er viktig å holde riktig temperatur. Hvis flussmiddelet blir for varmt, fordamper det og mister sin effekt. Dette kan føre til en svakere forbindelse og øke risikoen for lekkasjer.
Etter loddingen må restene av flussmiddelet vaskes bort med varmt vann og en børste eller klut. Hvis flussmiddelet blir liggende, vil det etse og gi en mindre pen overflate som kan bli grønn. Dette er ikke bare et estetisk problem, men kan også svekke forbindelsen over tid.
Oppsummering
Lodding er en essensiell ferdighet i rørleggerfaget som krever nøye forberedelse og riktig teknikk. Ved å forstå forskjellene mellom hardlodding og bløtlodding, samt viktigheten av rengjøring og bruk av flussmiddel, kan man oppnå sterke og pålitelige sammenføyninger som varer lenge.
.
