Drenering er viktig for å holde grunnmur og kjeller tørr. Drenering brukes når massen rundt huse/bygget ikke er av sprengte steinmasser. Selv om grunnen er av sprengte steinmasser er det en rimelig forsikring å sikre grunnmuren med drenering for å lede bort vann. Sprekkene i steinmassene kan nemlig bli tettet igjen etter en stund og grunnvannet kan stige.

Enkelte hevder at en kjeller har lett for å gi fuktproblemer. Hvis dette er et faktum skyldes det slurv og mangler på god byggeskikk, for å bygge en god kjeller er langt i fra en umulig oppgave.

 

Man leder vannet vekk ved hjelp av trykkbrytende og drenerende masser (for eks. grov grus, singel eller løs Leca) som er fylt inntil kjellerveggen, eventuelt via spesielle dreneringsplater, og videre til en dreneringsledning. Derfra ledes vannet til et lavereliggende uttrekk eller frostfri drenskum. Rundt omfyllingen legges en fiberduk. Under kjellergulvet er det viktig å legge godt med drenerende masser. I bløt grunn bør drenerende masser skilles med fiberduk fra de finere masser som leire.

På de delene av veggene som blir liggende under terrengnivå, bør det legges grunnmursplate av plast. Denne virker som et vannavvisende og kapillærbrytende lag mot vann i grunnen.

Tilbakefylling av masse mot veggene under terreng må ikke skje før kjelleren er avstivet med murte delevegger, etasjeskiller er på plass og kjellergulvet støpt og herdet

Taknedløp føres ut på et permeabelt dekke med fall mot sluk med sandfang. Foto: SINTEF Byggforsk